Da var det på tide med den aller første fremgangsrapporten fra livsstilsendringen jeg nå er i gang med...
Fremgangsrapport.
20 kilo er borte, jeg trener 5-6 ganger i uka og elsker hvert sekund av det. Kostholdet er bra (selv om jeg av og til går over kalorigrensa, spesielt når jeg er på medisiner) og ting ser ganske lyst ut sånn sett. Jeg har aldri cravings lenger etter å ha fått behandling for søtsug hos senter for selvutvikling og terapi, noe som er veldig veldig flott. Mange av de 20 kiloene jeg har gått ned skyldes nok absolutt hjelpen jeg fikk der!
...og så det negative.
Vekten går imidlertid ekstremt sent nedover nå, knapt 1 kg i måneden, om en det. Det skyldes hovedsaklig at jeg jobber hjemmefra, og da går det ganske lite kalorier i løpet av dagen. Selv med trening ender jeg opp med å forbrenne knappe 1900 kalorier per dag, og når jeg er rundt 1700 kcal per dag sulten...vel, da går det sent nedover da! Jeg kunne såklart økt kaloriforbruket mitt enda mer, men da blir jeg tilsvarende sulten, noe som er møkk irriterende!
Av og til føles det som om det går sent at det er som om ingenting skjer i det hele tatt, men jeg merker på kroppen at jeg blir sterkere i de fleste baseøvelsene jeg gjør på styrketrening. Muskelmassen min ser imidlertid ikke ut til å øke noe særlig, men jeg beholder den og har beholdt alt av muskler under vektreduksjonsfasen, noe som forsåvidt er bra.
Å håndtere motgang...
Tidligere ville en slik sen vektreduksjon virkelig skapt hinder for motivasjonen min. Slik er det heldigvis ikke lenger. Jeg tenker at jeg nå har fått til en sunn livsstil som jeg trives med, og som også har det at jeg går ned i vekt som "bivirkning". Dette er et langvarig prosjekt - så om jeg ikke når en sunn vekt før om et års tid - vel, det får bare være. Jeg føler ikke at jeg jobber hardt for å få lite igjen siden jeg trives med det jeg gjør og det ikke føles som jobb - og få ting er vel bedre enn det?
...det er hvertfall det jeg prøver å si til meg selv. Andre dager er det ikke så lett, men det er da jeg får gjøre slik jeg har lært: Ignorere følelsene som stort sett er ute etter umiddelbar tilfredsstillelse, og heller fokusere på langtidsmålene mine. Det er slitsomt, men det fungerer!
Hvordan er det med dere? Hva tenker dere når vektreduksjonen går sent? Er det ok at det er en lang, sen vei å gå, eller mister du motivasjonen helt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar