Mange har reagert på at tre kvinner tok på vei da kelneren skrev "fat girls" på kvitteringen for å vite hvilket bord kvitteringen tilhørte. Tross alt, de er jo feite, så hvorfor er det da så galt å si det?
"Men de er jo feite...?"
Først av alt: Her er linken til det jeg snakker om i dette innlegget.
Mange skjønner ikke hva som er i galt med det kelneren gjorde. Problemet er at "feit" ikke er et nøytralt ord som beskriver en persons fysiske størrelse. Bak ordet "feit" ligger det nesten alltid et element av fordømming, av at du burde vite bedre, spise bedre og aller helst skamme deg litt også for at du ikke får det til. Det brukes gjerne synonymt med å være stygg, lite tiltrekkende og ekkel av mange, og uansett hvor mye vi nekter for det behandles de aller fleste bedre fra personer rundt seg når de går ned i vekt. Det kan synes som om at ens verdi som menneske for mange mennesker ser ut til å være omvendt proporsjonal med tallet på vekten. Assosiasjonene til ordet feit er mange, og når ordet ofte brukes synonymt med negative beskrivelser er det ikke rart at folk reagerer.
På samme måte får også undervektige personer gjerne også kommentarer på
vekten sin og sine spisemønstre fra andre - og det føles ikke nødvendigvis noe bedre
for de å få slike kommentarer heller. Forskjellen er imidlertid at slike kommentarer langt oftere har et element av beundring i seg, og det kan også være ment som et kompliment mer enn som direkte kritikk.
Det er imidlertid ikke ofte at ord som feit, tykk eller lignende brukes i dagligtalen uten at det er i en kontekst der hensikten er å krenke eller såre den andre på en eller annen måte. Selv når det ikke nødvendigvis er ment slik er det også vanskelig å frigjøre seg fra assosiasjonene som ordet vekker, noe som gjør at det å bli kalt feit sårer enten man vil eller ikke. Det er derfor også slanke personer tar på vei av å bli kalt tykk, selv når de vet at de ikke er det - det sårer gjerne uansett hvor riktig det er. Man kan ikke bestemme seg for å ikke bli såret, det er noe som skjer automatisk. Ja, du kan endre måten du tolker det på i ettertid slik at du får bearbeid følelsene og ikke lenger er såret, men du vil likevel ha blitt såret da det faktisk skjedde.
Er det et slikt samfunn man vil ha?
Tenk deg at det ble sett på som ok å handle slik som personen på videoen. Det store spørsmålet er i bunn og grunn om det er et slikt samfunn man vil ha. Et samfunn der alles feil og mangler til stadighet kan kommenteres på, latterliggjøres eller fremheves. Tenk deg at alle rundt deg føler det er deres ansvar på å kommentere på hvordan utseendet ditt ikke strekker til, gjerne målt opp mot en standard som kun 3-4 % av befolkningen klarer å leve opp til (som er antallet som oppfyller modellenes kriterier for slankhet).Ikke spesielt hyggelig, er det vel?
Tenk deg videre at du får høre at du er for tynn, for stygg, har en usymetrisk nese eller at du åpenbart aldri har sett et benkpress ved de fleste anledninger der du omgås mennesker. Eller at du er en krøpling, ser narkis ut eller at du åpenbart har lagt hjernecellene dine hjemme, i hvertfall i følge regningen som kelneren din serverer deg. Uansett hva dine skjønnhetskavanker og mangler består i tror jeg du er enig i at det å legge politisk korrekthet og høflighet ikke høres ut som en spesielt trivelig tilværelse for noen av oss. Av og til har det faktisk sin plass! Om du mot formodning skulle være perfekt er det gode muligheter for at kvelden din ville blitt ødelagt dersom noen i ditt spisefølge skulle få en slengkommentar om sitt utseende på sin regning.
Tenk deg så videre at de gjerne først og fremst på tidspunkt der du prøver å kose deg, koble av eller skyve det du ikke er fornøyd med litt i bakhodet en liten stund, at kommentarene kommer. Det er slik virkeligheten er for mange overvektige. Det er først og fremst rundt matbordet at "velmenende" familiemedlemmer, venner og bekjente i det jeg har valgt å kalle "matpolitiet" gjerne kommer med sine velmenende råd. Dette skjer gjerne til tross for at den aktuelle utskeielsen ikke nødvendigvis er spesielt stor, noe de ville reagert på hvis en slank person spiste det samme eller nødvendigvis representativ for den overvektiges alminnelige kosthold.
Jeg ønsker ikke et slikt samfunn. Jeg tror det ville vært et kaldt samfunn der man etter hvert lett kan komme til å føle angst for å gå ut, fordi det faktisk sårer når andre mennesker kan finne på å påpeke det man vet så altfor godt selv. Det er sjeldent at man støter på en kraftig overvektig som ikke vet at han eller hun er overvektig! På samme måte burde også undervektige slippe å få det påpekt hele tiden. Man trenger faktisk sjeldent å informeres om hvilke mangler man selv har på å nå det retursjerte bildet av det ideelle utseendet som mange har skapt seg.
Jeg stemmer for et samfunn der vi prøver å ta vare på hverandre best mulig. Et varmt og inkluderende samfunn, der det er lov å ikke være perfekt. Å påpeke hverandres "feil og mangler" og utseende på en negativ måte, uten å ha blitt bedt om det av vedkommende selv, er ikke et slikt samfunn.
Hva mener dere?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar